Hva trenger du for å ha en grønnsakshage i hagen eller hagen din? Først av alt vil. Start så rolig og litt etter litt. Oppdag de 10 trinnene for å lage din grønnsakshage.

Dette er en utmerket tid på året å gjøre det på, siden de fleste grønnsaker plantes eller sås nå for å bli konsumert på sen vår eller sommer.

1. Valg av plassering

De fleste hagebruksplanter liker mye soleksponering (5 til 6 timer om dagen), selv om det er noen som er mindre krevende. De beste soleksponeringene for grønnsakshager, enten det er i hagen, terrassen, balkongen eller uteplassen, er øst og vest, (vekslende sol om morgenen eller ettermiddagen).

Vesteksponeringen er den beste av alle, som den har flere timer med sollys om sommeren. Hvis plassen din er eksponert mot nord eller er fullstendig skyggelagt, er det veldig vanskelig å få de aller fleste grønnsaker, urter og til og med små frukter til å trives.

Men det finnes noen alternativer som reddiker, noen kål, mangold, basilikum, spinat, sitronmelisse og ruccola som ikke har noe imot å stå i skyggen og til og med er takknemlige om sommeren.

Hvis plassen din vender mot sør, vær forsiktig med vanning om sommeren. Med solen kan du plante nesten alt: tomater, paprika, salat, gresskar, chili, gressløk, purre, gulrøtter, bondebønner, erter, squash, løk, hvitløk, blant annet.

2. Utforming og avgrensning av rommet

Det er det ikkeJeg trenger mye plass til å dyrke grønnsaker. En hage på 5, 10 eller 20 m2 er nok til å produsere mye. For enkel vedlikehold og organisering bør du avgrense hageområdet, enten det er med trelister, stein, murstein osv.

Ikke glem å gi rom for sirkulasjon.

Du kan også velg å legge en liten hekk av flerårige urter rundt omkring (noe som er viktig med tanke på biologisk mangfold og biologisk kontroll).

Jeg liker spesielt godt å bruke timian, lavendel, santolina, krypende rosmarin, tagetes , ringblomst og nasturtium. Selv om du ikke begrenser hagen med disse avlingene, sett av et område til dem.

3. Inndeling i tomter

Del hagen inn i fire tomter for å gjøre de rotasjonene som er avgjørende for god forvaltning av hagen, uansett hvor liten den måtte være.

4. Reserver et område for såing

Ofte foregår såingen i brett eller potter (siden det er enklere), men hvis du har plass kan du reservere et bed (hevet eller ikke for såingen). Så i rader og merk med sådato og art.

5. Klargjøring av jord/substrat

Grønnsaker, gitt deres egenskaper (rask vekst, flere høstinger), trenger mye organisk materiale som må tilsettes dem minst en eller to ganger i året, gjerne kompostegenprodusert.

En god blanding for dyrking av grønnsaker kan være organisk materiale/ormhumus, 1/3 + sand, 1/3 + plantekompost, 1/3 (fra din kompost eller fra

Det finnes utmerkede organiske landbruksplanteblandinger på markedet som allerede er gjødslet, sparer arbeid og gir en større garanti for suksess.

PH i jorden for å dyrke de fleste grønnsaker må være veldig nær nøytral. Hvis jorden din er dårlig og hard, grav den opp og tilsett organisk materiale (humus eller gjødsel) og noen få poser med hagebrukssubstrat (minst 10-20 cm i overflaten) med det.

Lag også en gjødsel (med en hastighet på 50 g/m2) - du kan spre den for hånd, men vær forsiktig med å "veie den totale mengden gjødsel for ikke å overdrive det. Hvis du har 10 m2 hage, legg til maksimalt 500 g.). Velger du å legge et gjødslet landbrukssubstrat trenger du ikke ekstra gjødsling.

6. Definere komposteringsstedet

Uansett hvor liten hagen er, er komposteren viktig, fordi det alltid er løvverk, greiner og rester av grønnsaker, bark osv. fra kjøkkenet som kommer for å ha en mer økologisk.

Du kan kjøpe eller bygge din egen komposter. Hvis du bygger den, husk at den må ha en kapasitet på minst 0,5 m3 (500l) for å kunne lagre kompost gjennom hele året.

Les også: Kompostering: den utstyrhva du trenger

Hvordan lage kompost

Vi kan vurdere to typer biologisk nedbrytbare materialer å legge i komposten:

• Brunt materiale (grener, tørkede blader, blomster og planter, knust ved og halm);
• Grønt materiale (matrester, grønnsaker, frisk frukt og grønne planterester)

Ved å plassere materialet i Komposteren må være forsiktig med å veksle lagene med grønt avfall med brunt avfall. Laget på toppen må alltid være laget av brunt avfall for å unngå problemet med lukt.

Hver gang du legger et nytt lag, må du vanne og snu komposten – jo mer du snur jo mer oksygenering og raskere vil være dannelsen av kompost. Sluttproduktet (kompost) skal være klart til bruk om 6-12 måneder.

Komposten vil se ut som mørk jord, luktfri og i romtemperatur. Etter å ha blitt fjernet, må den "hviles" i to til tre uker før den brukes.

Hva brukes kompost til

Den resulterende komposten er en utmerket organisk gjødsel:

• Stimulerer rotvekst;
• Øker vannets evne til å infiltrere jorda;
• Opprettholder jordtemperaturen;
• Opprettholder jordens pH ;
• Aktiverer livet til gode mikroorganismer i jorda;
• Reduserer forekomsten av ugress;
• Reduserer bruken av ugressmidler

Mustlegg denne komposten på plantingene og frøbedene dine minst en gang i året (på høsten og/eller våren).

7. Vannpunkt/vanningsanlegg

Har du en grønnsakshage større enn 6 eller 7 m2 er det forsvarlig å installere dryppvanningsanlegg. Om sommeren må grønnsakene vannes hver dag og noen ganger to ganger i varmt vær, noe som rettferdiggjør investeringen. Hvis du ikke har automatisk vanning, må du ha et vannpunkt og en slange for å sikre vanning av hele hagen.

8. Grunnleggende verktøy for grønnsakshagen din

For å ha en grønnsakshage, selv i liten skala, må du ha noen grunnleggende verktøy, ellers blir oppgavene dine ganske vanskelige. Følgende liste er bare et eksempel:

• Stor og/eller liten hakke (for graving);
• Rive (greing og øsing etter såing);
• Slange (til luking);
• Bred spade for omplanting;
• Plantespade;
• Beskjæringssaks;
• Høstekniv;
• Fin jet vannkanne eller dusj.

Material

• Høstekurv;
• Bøtte;
• Tyllebår ( uunnværlig for transport av materialer, planter og underlag dersom hagen er stor);
• Organisk gjødsel;
• Underlag.

9. Hva skal du plante og hvordan?

• Velg avlingene dine etter praktiske kriterier:
• Hva du liker, hva du spiser og hvatilpasser den seg til forholdene og størrelsen på plassen din?
• Ikke glem viktigheten av blomster og urter for balansen i grønnsakshagen din

Så og plant, hold deg inne tenk på at når du skal så for eksempel bondebønner eller erter, bør du ikke så alle på samme dag, ellers vil du ha hele innhøstingen konsentrert samtidig. Del bondebønner og erter i 3 eller 4 parseller og la det være minst to uker mellom batchene du sår eller planter.

Denne strategien fungerer for alle grønnsakene du dyrker: salat, ruccola, spinat, gresskar, bl.a. andre. Stave minst annenhver uke.

Les også: Planteplanlegging

10. Dyrke grønnsakshagen din i økologisk landbruksmodus

For å kunne dyrke og planlegge grønnsakshagen din i økologisk landbruksmodus, er det en rekke konsepter du må kjenne til og vite hvordan du skal bruke, fordi bare på denne måten vil du kunne bestemme riktig hva du skal plante, hvor, hvordan og hvorfor.

Dette er enkle, essensielle og lettfattelige konsepter:

• Kompostering (nevnt tidligere)
• Konsosiasjoner
• Rotasjoner

Konsortier

Når du planlegger hagen din bør du dele den inn i tomter hvor du skal dyrke forskjellige grønnsaker hvert år fordi du må gjøre avlingsrotasjoner. For disse rotasjonene må du vite hvilke planter du skal kombinere i hver tomt.

APlasseringen av planter nær hverandre bør ikke gjøres tilfeldig, det bør følge prinsippet om at alle planter har evnen til å produsere stoffer gjennom roten og påvirke naboplanter (dette fenomenet kalles allelopati), de kan forårsake negative effekter. positive, det vil si at de bidrar til en bedre utvikling av plantene de er ved siden av (ledsageplanter) eller negative effekter hemmer spiringen av plantene de er ved siden av eller hindrer deres vekst (antagonistiske planter).

Vi må kombinere plantene i tomtene, pass på at vi kun plasserer følgeplanter i samme tomt. Tabellen skal tjene som grunnlag for valg av planter som skal plasseres i hver tomt (må tas i betraktning når i vaser eller blomsterpotter).

Les mer:

Hvordan kombinere planter i hagen

Voksing i hagen: følgeplanter vs. antagonister

Rotasjoner

Rotering mellom avlinger er en veldig gammel landbrukspraksis og består i å alternere dyrking av forskjellige grønnsaker i forskjellige tomter, i henhold til deres spesifikke behov siden planter har forskjellige former å bruke næringsstoffer i jorda. Det bør alltid være en hviletomt som lar jorda komme seg, siden hagebruk er en aktivitet som, hvis ikke

velplanlagt, fører til jordutarming. Dennetomten må plantes med plantene som vi kaller grønngjødsel (lusern, lupin, sennep). Del hagen din i fire tomter, la gjerne sirkulasjonssti i midten og du kan dele opp tomtene i bed for å lette planting og såing.

Hvert år vil alternere hva du dyrker i hver tomt for å:

• Forhindre at jordnæringsstoffer renner ut
• Forhindre at enkelte plantesykdommer sprer seg.

I år 2, tomt 1 flytter til tomt 2, tomt 2 til tomt 3, tomt 3 til tomt 4 og tomt 1 flytter til hvile, og så videre med årene.

Grønnsakshøst

Ingenting er mer givende enn første høsting av grønnsaker. Husk noen grunnleggende regler:

• Hast grønnsaker sent på ettermiddagen eller tidlig om morgenen, spesielt de hvis spiselige del er blader eller frukt, siden de er mer saftige og vil smake bedre.
• På bladgrønnsaker (med noen unntak som kål) kutt kun bladene du trenger til et måltid og la planten vokse. Det er en god måte å produsere på en liten plass.
• Å kutte (beskjæringssaks eller høstekniv) er alltid bedre enn å trekke bladene for hånd, da når du trekker, kan du utilsiktet trekke for hardt, og etterlate unge planter med blottlagte røtter, som kan skade deres utvikling.
• InNår det gjelder gulrøtter, reddiker osv (rot- eller knollgrønnsaker), høst dem ved å trekke forsiktig i dem for ikke å bryte grenen.

, Teresa Chambel

Se videoen: Hvordan dyrke en salat

Anbefalt lesing: Start hagearbeid: en nybegynnerveiledning

Liker du denne artikkelen? Les deretter magasinet vårt, abonner på Jardins sin YouTube-kanal, og følg oss på Facebook, Instagram og Pinterest.