Vanlige navn: Bjørnebær, bjørnebær, sort bringebær, bjørnebær, bjørnebær, bjørnebær, villbjørnebær, rød morbær.

Vitenskapelig navn: Rubus sp , Rubus fruticosus L (europeisk art), R. ulmifolius Scott, R Occidentalis (forbedret amerikansk art). Det generiske navnet på bjørnebæret "Rubus" kommer fra det engelske ordet "red".

Opprinnelse: Europa, Asia og Sør-Amerika.

Familie: Rosaceae.

Kjennetegn: De er små busker (de kan vokse opp til 3-6 m) veldig kraftige, med buede greiner, som utvikler seg det første året og i for det andre gir de opphav til blomster og frukt. Grenene er tornete og røttene er fascikulære og overfladiske. Bjørnebær gir kun én høsting per år, om sommeren.

Gjødsling/pollinering: Blomstene er hermafroditt og selvfruktbare og vises om våren.

Historisk fakta : Planter av denne slekten har eksistert i over 24-36 millioner år. Blackberry brukes også i produksjon av møbler (bjørnebærfiner). En tegning av den berømte Leonardo da Vinci av multebæret ble laget mellom 1508-1510 og regnes som en av forfatterens beste og mest komplette botaniske studier. En av de mest verdsatte iskremene er laget av bjørnebær av Santini-huset. I Portugal er det flere nisjer for bjørnebærproduksjon, som er Vila Real, Sintra,Odemira, Covilhã og Fundão. På verdensbasis er USA hovedprodusent, etterfulgt av Serbia.

Biologisk syklus: Begynner å produsere i det andre året og varer i opptil 10 år.

Mest dyrkede varianter: Med torner – “Himalaya”, “Silvan”, “tayberry”, “Asthon Cross”, “Bedford Giant”, “Cherokee”, “Fantasia”, “Bailey”, “Runguer” , “ Longanberry”, “Youngberry”, “Boysenberry”. Thornless: “Smoothstem”, “Black Satin”, “Dirkinsen”, “Aurora”, “Darrow”, “Thornless”, “Black Diamond”, “Ebony King”, “Thornfree”, “Ranger”, “Loch Ness” , «Oregon Thornless», «Waldo» og «Helen».

Spiselig del: Frukt (pseudobær).

Miljøforhold

Jordsmonn: Dyp, fuktig og rik på humus, men tåler dårlig og forlatt jord, og er ikke særlig krevende når det gjelder næringsstoffer. Jordens pH bør være mellom 5,0-6,5.

Klimasone: Temperert.

Temperaturer: Optimum: 15 -25ºC Min: 7ºC Maks : 35ºC.

Stopp av utvikling: 6ºC. De fleste kultivarer trenger timer med kaldt vær for å bære frukt.

Soleksponering: Full sol eller halvskygge.

Relativ fuktighet: Middels eller høy.

Nedbør: Må være middels/høy i høst-vintermånedene.

Gjødsling

Gjødsling: Vel nedbrutt gjødsel (fjærfe og kyr), kompost, beinmel og gjødsel laget av tang. Mate plantene fraJanuar-mars.

Grønngjødsel: Svarthavre, bondebønner.

Næringsbehov: 1:2:2 eller 1:1: 2 (N:P:K).

Dyrkningsteknikere

Jordbearbeiding: Underjording og harving i overflatenivå (30 cm) , med organisk materiale og kalkstein (hvis nødvendig).

Planting/sådato: Tidlig høst eller tidlig vår.

Type plante /såing: Ved stiklinger, som roter uten å skjære fra morplanten.

Dybde: 60 cm.

Kompass: 3 x 3 eller 1,5 x 2,5 m.

Kombinasjoner: Med persille, salat, bønner og erter.

Passer: Trenger støtter som kan lages med trebjelker ( 1,8 meter) i en avstand på 6 m, sammenføyd med metalltråder med avstand hver 30. cm; Et annet system som brukes er en T-form på 1-1,5 meter høy med to ledninger på toppen; Beskjær grenene som bærer frukt nær bakken; plasser et nett så snart "fruktene" begynner å modnes; luke og legge på et halmbed.

Vanning: Oftere i blomstringsperioden, ved drypp. Påfør 4-8 l per uke om sommeren.

Entomologi og plantepatologi

Skadedyr: Bladlus, fugler, Psila, bringebærborer, rød edderkopp.

Sykdommer: Botrytis, rød flekk ( Sectocyta sp ), grenkreft ( Botryosphaeriadothidea ), rust, halskrage, antraknose og ulike virus.

Ulykker: Når pH er større enn 5, begynner jernmangel.

Høsting og bruk

Når de skal høstes: Så snart de skifter fra røde til svarte og blir lubben og skinnende.

Produksjon: Hver plante produserer 3-10 kg/år (fra 2. til 4. år).

Lagringsforhold: Denne frukten skal ikke lagres, selv om den er for 2-3 dager ved -0,5-0ºC og HR mellom 90-95 %. Tillater frysing.

Næringsverdi: Rik på sukker, organiske syrer og vitaminer A, B, E, K og C, mineraler (kalsium, kalium, magnesium og jern) og fiber.

Forbruksesong: juli-august.

Bruksområder: Kan brukes i iskrem, godteri, paier og drikke. På et medisinsk nivå er det en av de kraftigste antioksidantene, og det er derfor det er mye brukt i kampen mot kreft.